Høst 2015....

Har lest og sett korsen man har hatt det under tiden & etterpå... Det er rart å tenke på at 2010 va ett SKIKKELI prøveprosjekt før oss i familjen. Vi startade opp en bedrift på våren & høsten blev lillplutten syk...

Veien t.bax har vært som en berg- og dalbane!!!
Men vi har klart det på ett vis...
Livet nå sliter æ fortsatt med litt skyldfølelsen mot barnen. Men man lærer sæ å takle & jobbe med det.
Men man har förändrat sæ... Man tar mer "vare" på ting & personer som betyr mye. Noen klarer man ALDRI ikke å tillgi. Det æ har lært mæ nå- " det er greit" Det er ødelagt, basta bom. Men istedenfor før å tenke på koffør osv. Godtar æ det nå, det kommer aldri bli bra. Da først blev det lettere. . Da først klarte æ å tenke mer fremover.. Det er rart, men sånn er det før mæ...

Detta år har vært et annet prøve-år denne gang med jobben... Om man sku fortsette, om man klarer å snu motgangen osv... Nå har æ hatt 4 uker ferie, innser at man har jobbet før hard.. 4 uker ferie & fortsatt føler sæ sliten..  Dette er min sista uka med ferie, først nå går det opp før mæ kor sliten man egentlig va.
Men har ihvertfall klart å komme mæ såpass opp at æ er klar til å fortsette kjempe!

Idag har æ vært på en Cafedate med min bästis, vet ikke kan æ sku ha gjort uten henne! Hun har vært med mig heile veien...den lange veien... Vi satt å snackade å kom inn på å ta en jentetur- bare vi 2...
Før første gangen sia æ fikk barn- vil æ- gleder mæ tills vi fær. Vi har ikke satt et dato men første gangen at æ føler NÅ VIL Æ VÆRE Johanna før 1 dag eller 1 helg.. Å ikke mamma eller noe med arbeid.. Bara Johanna... Nå skal æ finne ut av hvem er jag & va liker jag.. Hmm, detta kommer verkligen å bli spennendes! !

God helg alle sammen ☺😊☺

Carola - Himlen i min famn (+ spilleliste)

Petra Marklund - Händerna mot himlen

Veien t.bax .... eller?...

Nu har det FAKTISKT gått 3år siden Noah blev syk...

Pløtsligt gikk det opp før mig at det nå har gått 3 år siden han blev syk...

Hvor er vi nå, eller rettere sagt hvor han er nå...
Noah kan gå, springe, "hoppe" =) Han MÅ bruke skinner før han har droppfot- eller føtter.. Smerter er det lite av, men kommer smygandes & det er nu hver uka mer eller mindre. Men det positiva er at det er nok med paracet da, litt sån spasma i føtterna..
Ellers er han som vanlig 5 åring- eller nesten i hvert fall...

Vi går på kontroll! Både i Tromsø & i Trondheim 2 ggr i året, litt gott har det vært å være i Trondheim. Får en sån trygghet når æ snakker med dem <3 amp="" ar="" b="" de="" i="" n="" nbsp="" p="" september="" sist="" troms="" trondheim="">det som var litt vondt var når vi var i Trondheim nå sist- fikk æ beskjed om at lilleskutt (det nye kallenamnet på min aktive sønn!) trenger rullestol, både vanlig & EL-stol... Pga at han trenger avlastning når han ska gå mye.... Han har visst fått en svai i rygget etter GBS (syndromet hans), at den faktiskt har gjort mer skada enn det som var trott... Så spurte æ sist til kirurgen " Menar du at uansett om han får den operasjonen i føttene som dåkker blir han aldri " frisk"?   Det kom som et lyn från en himmel " Nei Johanna, Noah kommer ALDRI og bli helt frisk"  Etter det må æ vara ærlig at æ ikke husker så mye som blev sagt, prøvde å FOKOSERE og tenke på "DET BESTE FOR NOAH".. Etter møtet som æ egentlig ikke husker hvor lenge.. Ihvert fall så gikk vi ut etter møtet & da kom tåran trillandes en etter en.. Å etter litt va det som en foss som kom! Noah skjønte ju ingenting- han var ju så glad! Han som va SÅÅ heldig å få EL-rullstol, husker at han var så lycklig.. Blev ju redd når han såg sin mamma gråta- førklarte at det va nåkka "rusk" som kom i øyan...  Prøvde bara å BITE I, tills vi kom hjem, å etterhvert klarte æ det å tåran blev borte...

Etterpå har æ vel klart å hålla tåran i sjakk på en måte- av å til trillar noen tårar når æ kjøre til eller fra jobb, så klarer man TA SÆ SAMMEN på et vis...


Vet vel egentlig ikke korsen, va eller ska føle...

Uansett har vi vært heldige, han blev ju "bra"- det er ju kun føtter- litt rygg- som ikke er helt 100-  så det er ju bra! eller hur, joo bra!

Johanna

min lilla bobbla...

Min lilla bobbla...

Igår kom en liten "deppedag" & idag, trur det kommer etter at æ fant en FB-sia med en jente på Noah`s alder som har kreft-hjernsvuls,som dessverre ikke går & operere.. De bare venter på at ho ska.. bli en vakker engel.. Kjennes veldig tufft å lese det dem skriver, trur de åpnade en bobble som æ hadde stengt i 3 år.. Har kjent at det er noe som vil opp av å til men bare prøvd å glømme det å FOKOSERE på arbei eller barnen.. Men nå har det sagt "p a n g" & det er så vondt i hjertet.. - smerte-fortvivelse- reddslan-..

Samtidigt får æ litt skyldfølelser fordi at man føler sånn.. Æ har ju trots alt ikke mistet han- han er ju nesten helt bra... Medans dem førbereder sæ på sluttet.. Tenk va sterk de er & tapper! Hadde ikke klart det, det er helt sikkert!

I kveld går min tanker & kännslor til heile den familjen  <3 div="">

Johanna 

............... tänk om allt bara kunde vara en madröm................

.................. tänk om detta kunde BARA vara en mardröm.....
kanske vaknar man snart?
tänk om allt plösligt kunde vara som för 1 år sen!
Jaa, tänk hur bra det kunde vara, underbart....................