Pløtsligt gikk det opp før mig at det nå har gått 3 år siden han blev syk...
Hvor er vi nå, eller rettere sagt hvor han er nå...
Noah kan gå, springe, "hoppe" =) Han MÅ bruke skinner før han har droppfot- eller føtter.. Smerter er det lite av, men kommer smygandes & det er nu hver uka mer eller mindre. Men det positiva er at det er nok med paracet da, litt sån spasma i føtterna..
Ellers er han som vanlig 5 åring- eller nesten i hvert fall...
Vi går på kontroll! Både i Tromsø & i Trondheim 2 ggr i året, litt gott har det vært å være i Trondheim. Får en sån trygghet når æ snakker med dem <3 amp="" ar="" b="" de="" i="" n="" nbsp="" p="" september="" sist="" troms="" trondheim="">det som var litt vondt var når vi var i Trondheim nå sist- fikk æ beskjed om at lilleskutt (det nye kallenamnet på min aktive sønn!) trenger rullestol, både vanlig & EL-stol... Pga at han trenger avlastning når han ska gå mye.... Han har visst fått en svai i rygget etter GBS (syndromet hans), at den faktiskt har gjort mer skada enn det som var trott... Så spurte æ sist til kirurgen " Menar du at uansett om han får den operasjonen i føttene som dåkker blir han aldri " frisk"? Det kom som et lyn från en himmel " Nei Johanna, Noah kommer ALDRI og bli helt frisk" Etter det må æ vara ærlig at æ ikke husker så mye som blev sagt, prøvde å FOKOSERE og tenke på "DET BESTE FOR NOAH".. Etter møtet som æ egentlig ikke husker hvor lenge.. Ihvert fall så gikk vi ut etter møtet & da kom tåran trillandes en etter en.. Å etter litt va det som en foss som kom! Noah skjønte ju ingenting- han var ju så glad! Han som va SÅÅ heldig å få EL-rullstol, husker at han var så lycklig.. Blev ju redd når han såg sin mamma gråta- førklarte at det va nåkka "rusk" som kom i øyan... Prøvde bara å BITE I, tills vi kom hjem, å etterhvert klarte æ det å tåran blev borte...
Etterpå har æ vel klart å hålla tåran i sjakk på en måte- av å til trillar noen tårar når æ kjøre til eller fra jobb, så klarer man TA SÆ SAMMEN på et vis...
Vet vel egentlig ikke korsen, va eller ska føle...
Uansett har vi vært heldige, han blev ju "bra"- det er ju kun føtter- litt rygg- som ikke er helt 100- så det er ju bra! eller hur, joo bra!
Johanna
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar