GBS syndrom el. guillains barre syndrom!

Jaa, det va det som blev diagnosen på min yngsta sønn som snart blir 2 1/2 år...
Imårra er det exakt 5 uker siden marerittet startade......

Fredag den 1/10-2010
Lill pyret mitt fikk feber på ettermiddagen ingenting mer, regne med at d va d vanlige...

Lørdag 2/ 10
Natt t lørdag ca kl 02, våknade han, sa at ville ha flaskan.. Åjaa, den bruker han på natten- en lunket melkeflaske... Men i allefall æ gikk nu på køkkenet før å ordne den, når han pløtsligt kommer krypandes inn på køkkenet.. Syntes d va nu litt rart at han kryper, men trøster mæ med at han va ju syk... Hadde ju fått paracett pga febern...

Vi stod nu opp som vanligt, stelte han på badet, bruker bære han til stua før vi setter på barnetv... Å etter en stund sku han ned på gulvet, syns nu at han gikk ned fra sofaen på en "rar" måte.. Å så ser æ at han bare ville krype.. D første som slo mæ va at kanske at feber kunde gøre sånt på barn.. Ser utover dagen at han kunde reise sæ opp hvis han hadde god støtte fra f.eks sofaen, men så at bena svikteade fort på han...
Tanken min va ju at han hadde ganske høy feber, så kanske kroppen va såpass sliten men at d sku bli bedre på søndag.... hmmm....


Søndag den 3/10
Nå ser æ at han bare vill ligge på sofaen, ikke krype, ikke stå, ikke sitte heller & d va noe rart med øyan... Huske at han låg på mage å strekte opp arman før å sku løfte sæ opp med byxbenet mitt, men han klarte ikke... Nu bynte æ bli engstelig, ser ju ut som d e noe riktigt så galt med lill pyret.. Ringte legevakta & sku komme in på sykehuset med en gang...
Kom t Narvik sykehus, men blev fort sendt hjem igen med beskjed at han sku t.bax på sykehuset på ultralyd dagen etter bare på en kontroll... Før å se at d ikke va noe med høfterna...
Ellers va d nu bare å slappe av, d blev å gå over...


Måndag 4/10
Æ fær litt tidigare på jobb i Narvik, hadde bestemt med samboen min at han sku ta med lill gutten t jobben i Narvik så bytta vi bare...
Glømmer ALDRI når æ så gutten min! Såg at de parkerte biln, så med en gang gikk æ ut. Da såg æ gutten, jaaa da SÅG æ gutten min! Helt førferdeli!!! Øyan hadde blitt så dåli at de nesten ikke va åpen, veldig slapp i kroppen & han klarte ikke å hålle sæ "rett".. For in på sykehuset kom opp dit der vi hadde avtalt.. Det hadde vel gått ca 20min, når æ gikk t lukan før å spørre om d sku ta lang tid før han fikk komme på ultralyd.. Fikk da beskjed at d va lite leger & mange pasienter, så d blev nok å ta ganske ang tid.. Da kjente æ.. NUUUUU!!! Sa ifra om at æ hadde vært på legevakta dagen før & nå hadde han blitt såpass mye dåligare, at da måtte hon bare hente en lege- FØR GUTTEN VA D NOE ALVORLIG MED!!
En turnuslege kom å viste oss et rom som vi sku in på,.. Han undersøkte han lite, å æ spurte ka d kunde være.. Han visste ikke helt ka d kunde være... Da bev æ uroli å sa at æ ville da t Tromsø, på en barneavd. før der har de nu tross allt barneleger... Men turnuslegen at d va nu ikke så alvorligt at de IKKE kunde gjøre d selv...
De ville ta noen blodprøver & takk vare en sykepleier heldigvis hadde snakket med en barneleg, visste ta hon va på jobb da & at d va på sykehuset... Turnuslegen va ju ikke helt enig men han blev nu stille... Barnelegen kom etter 10 min & ser på gutten min å si : DEN HER GUTTEN MÅ TIL TROMSØ MED EN GANG! HAN HAR IKKE NOE HER I NARVIK Å GJØRE, HAN E ALLT FØR DÅLIG T DET. Æ RINGER Å FIXER DETTE, DÅKKER FÅR AMBULANSEFLY SÅ FORT SOM MULIGT!!!

Poooff, da va hon borte, turnuslegen så ned i gulvet å sen sa han Hade å gikk... Der stod vi, åij vad va det egentigen som hände???

Tror at runt 14-tiden va vi i Tromsø.. Det va ganska mye KAOS runt oss... Efter en stund hadde d varit mange undersøkelser, gutten va GAL!!! Så ont hadde han når legan sku prøve forskjellige ting.. Endte selvfølgei at æ fikk en dundrandes HODEPINE å der låg en gutt som va dåli & smerter... Heldigvis kom svigersøstra på besøk, å va ilamme med mæ under den tiden..

På kvällen blev d bestemt at han måtte i MR & da måtte han i narkose først... Shit, formen min blev bare dåligare å dåligare den oxså, nu bynte æ å spy & bli svimmel... Pløtsligt fikk æ en tlf-samtal av min lilla gubbe! Han va snart framme i Tromsø!! JIPPI, tenk han kom opp!! =) HAn rakk å komme før gutten tok narkosen.. Å pløtsligt satt vi der- æ, lilla gubben & svigersøstra, vilken TRIO! haha
Til slut klarade æ ikke mer etter mange runder på do, før oppkast... At æ gikk på rommet vi hadde fått på barneavd. fikk legge mæ å t slutt somnade æ... HELT KNUST!!