søndag 6. oktober 2013
Nu har det FAKTISKT gått 3år siden Noah blev syk...
Pløtsligt gikk det opp før mig at det nå har gått 3 år siden han blev syk...
Hvor er vi nå, eller rettere sagt hvor han er nå...
Noah kan gå, springe, "hoppe" =) Han MÅ bruke skinner før han har droppfot- eller føtter.. Smerter er det lite av, men kommer smygandes & det er nu hver uka mer eller mindre. Men det positiva er at det er nok med paracet da, litt sån spasma i føtterna..
Ellers er han som vanlig 5 åring- eller nesten i hvert fall...
Vi går på kontroll! Både i Tromsø & i Trondheim 2 ggr i året, litt gott har det vært å være i Trondheim. Får en sån trygghet når æ snakker med dem <3 amp="" ar="" b="" de="" i="" n="" nbsp="" p="" september="" sist="" troms="" trondheim="">det som var litt vondt var når vi var i Trondheim nå sist- fikk æ beskjed om at lilleskutt (det nye kallenamnet på min aktive sønn!) trenger rullestol, både vanlig & EL-stol... Pga at han trenger avlastning når han ska gå mye.... Han har visst fått en svai i rygget etter GBS (syndromet hans), at den faktiskt har gjort mer skada enn det som var trott... Så spurte æ sist til kirurgen " Menar du at uansett om han får den operasjonen i føttene som dåkker blir han aldri " frisk"? Det kom som et lyn från en himmel " Nei Johanna, Noah kommer ALDRI og bli helt frisk" Etter det må æ vara ærlig at æ ikke husker så mye som blev sagt, prøvde å FOKOSERE og tenke på "DET BESTE FOR NOAH".. Etter møtet som æ egentlig ikke husker hvor lenge.. Ihvert fall så gikk vi ut etter møtet & da kom tåran trillandes en etter en.. Å etter litt va det som en foss som kom! Noah skjønte ju ingenting- han var ju så glad! Han som va SÅÅ heldig å få EL-rullstol, husker at han var så lycklig.. Blev ju redd når han såg sin mamma gråta- førklarte at det va nåkka "rusk" som kom i øyan... Prøvde bara å BITE I, tills vi kom hjem, å etterhvert klarte æ det å tåran blev borte...
Etterpå har æ vel klart å hålla tåran i sjakk på en måte- av å til trillar noen tårar når æ kjøre til eller fra jobb, så klarer man TA SÆ SAMMEN på et vis...
Vet vel egentlig ikke korsen, va eller ska føle...
Uansett har vi vært heldige, han blev ju "bra"- det er ju kun føtter- litt rygg- som ikke er helt 100- så det er ju bra! eller hur, joo bra!
Johanna
Hvor er vi nå, eller rettere sagt hvor han er nå...
Noah kan gå, springe, "hoppe" =) Han MÅ bruke skinner før han har droppfot- eller føtter.. Smerter er det lite av, men kommer smygandes & det er nu hver uka mer eller mindre. Men det positiva er at det er nok med paracet da, litt sån spasma i føtterna..
Ellers er han som vanlig 5 åring- eller nesten i hvert fall...
Vi går på kontroll! Både i Tromsø & i Trondheim 2 ggr i året, litt gott har det vært å være i Trondheim. Får en sån trygghet når æ snakker med dem <3 amp="" ar="" b="" de="" i="" n="" nbsp="" p="" september="" sist="" troms="" trondheim="">det som var litt vondt var når vi var i Trondheim nå sist- fikk æ beskjed om at lilleskutt (det nye kallenamnet på min aktive sønn!) trenger rullestol, både vanlig & EL-stol... Pga at han trenger avlastning når han ska gå mye.... Han har visst fått en svai i rygget etter GBS (syndromet hans), at den faktiskt har gjort mer skada enn det som var trott... Så spurte æ sist til kirurgen " Menar du at uansett om han får den operasjonen i føttene som dåkker blir han aldri " frisk"? Det kom som et lyn från en himmel " Nei Johanna, Noah kommer ALDRI og bli helt frisk" Etter det må æ vara ærlig at æ ikke husker så mye som blev sagt, prøvde å FOKOSERE og tenke på "DET BESTE FOR NOAH".. Etter møtet som æ egentlig ikke husker hvor lenge.. Ihvert fall så gikk vi ut etter møtet & da kom tåran trillandes en etter en.. Å etter litt va det som en foss som kom! Noah skjønte ju ingenting- han var ju så glad! Han som va SÅÅ heldig å få EL-rullstol, husker at han var så lycklig.. Blev ju redd når han såg sin mamma gråta- førklarte at det va nåkka "rusk" som kom i øyan... Prøvde bara å BITE I, tills vi kom hjem, å etterhvert klarte æ det å tåran blev borte...
Etterpå har æ vel klart å hålla tåran i sjakk på en måte- av å til trillar noen tårar når æ kjøre til eller fra jobb, så klarer man TA SÆ SAMMEN på et vis...
Vet vel egentlig ikke korsen, va eller ska føle...
Uansett har vi vært heldige, han blev ju "bra"- det er ju kun føtter- litt rygg- som ikke er helt 100- så det er ju bra! eller hur, joo bra!
Johanna
lørdag 5. oktober 2013
min lilla bobbla...
Min lilla bobbla...
Igår kom en liten "deppedag" & idag, trur det kommer etter at æ fant en FB-sia med en jente på Noah`s alder som har kreft-hjernsvuls,som dessverre ikke går & operere.. De bare venter på at ho ska.. bli en vakker engel.. Kjennes veldig tufft å lese det dem skriver, trur de åpnade en bobble som æ hadde stengt i 3 år.. Har kjent at det er noe som vil opp av å til men bare prøvd å glømme det å FOKOSERE på arbei eller barnen.. Men nå har det sagt "p a n g" & det er så vondt i hjertet.. - smerte-fortvivelse- reddslan-..
Samtidigt får æ litt skyldfølelser fordi at man føler sånn.. Æ har ju trots alt ikke mistet han- han er ju nesten helt bra... Medans dem førbereder sæ på sluttet.. Tenk va sterk de er & tapper! Hadde ikke klart det, det er helt sikkert!
I kveld går min tanker & kännslor til heile den familjen <3 div="">
Johanna
Abonner på:
Kommentarer (Atom)